Vi har tidligere gjennomført en forstudie med et egenutviklet oppvandringssystem i samarbeid med Havforskningsinstituttet for å hjelpe åleyngel (glassål) opp i regulerte vassdrag. (2022-2023)

Oppvandringssystemet fungerte etterhensikten, nå går ideen ut på å få optimalisert systemet til å få enda flere åleyngel opp i regulerte vassdrag for å øke bestanden av ål, så den ikke lengerer rødlistet.

Havforskningsinstituttet har under forstudien som ble gjennomført i 2022 og 2023 bekreftet at de ikke kjenner til noen andre som har utviklet noe lignende som oppvandringssystemet (prototypen) Vannskjæring Sør-Øst har utviklet, så dette er en nyhet for bransjen. (Kunflytende feller er allerede på markedet.)

Testing av et oppvandringssystem for åleyngel

Forfattere:
Durif, Caroline
Skiftesvik, Anne Berit

Havforskningsinstituttet

Økosystemakustikk

Forskningsstajon Austevoll

Sauganeset 16, 5392 Storebø, Norway

Målet med denne rapporten er å gjøre ensammenligning av antall ål som vandret oppstrøms og inn i Grummestadvannet med
tilgjengelige data fra andre rekrutteringsserier for ål.

Rekrutteringen av europeisk ål overvåkes over hele Europa gjennom tidsserier av glassål oppgangfeller oppgang av pigmentert småål (ålefaring). Den eneste tilgjengelige tidsserien av denne type i Norge er fra en felle ved utløpet av elva Imsa på Sør-Vestlandet. På grunn av havsirkulasjonen er det sannsynlig at glassål som kommer til vestkysten av Norge vil ankomme på et litt annet tidspunkt enn glassål på sørkysten av Norge. Vi valgte derfor en tidsserie fra Helsingør i Danmark der vi antar at glassål vil ankomme på samme tid som på Sørlandet, for å sammenligne de norske dataene fra Grummestadvannet.

Personalet ved Norsk institutt fornaturforskning (NINA) forskningsstasjon på Ims (Sandnes kommune) har fanget og registrert oppvandring av alver årlig siden 1975. Det er mulig at noen få ålefaringer kan være i stand til å vandre opp på dette stedet uten å bli fanget, men sannsynligvis ikke i mange. Rekrutter som vandrer opp i dette systemet er ikke glassål lengre, fordi de har fått pigmentering, og kalles derfor nå for ålefaring.

Data vi har fra Danmark er for 2022 og blelevert av Michael Perdersen, DTU Aqua, og 2022 var det eneste året med tilgjengelige data. Fellen ligger i Helsingør og den fanger ål som vandrer opp en liten bekk koblet til små innsjøer. Ål telles her hver tredje dag, og ål som telles i dette systemet er også pigmenterte og er på samme stadium som ål som vandrer opp til Grummestadvannet.

Fangstdata for ål ble gitt i form avbilder av ål fanget i oppvandringsystemet eller i glassålefellen (flottang).
Bildene var merket med datoen da ål ble fanget. Tall ble transkribert i Excel.

RESULTATER OG KONKLUSJON

Totalt ble det fanget 41 ål ioppvandringssystemet og fellen (Grummestadvannet) i 2022-2023. Maksimalt antall ål fanget på en dag var seks. I resten av overvåkingsperioden var maksimalt tre åler fanget samtidig. Totalfangsten var høyere i 2022 (30) sammenlignet med 2023 (11). Dette skyldtes trolig en flom som kan ha redusert felle-effektiviteten. I Imsa var det motsatt, rekrutteringen var nesten dobbelt så høy i 2023 (620 ål) sammenlignet med 2022 (355 ål). I Helsingør startet vandringen i slutten av april og ble avsluttet i slutten av august. Oppvandringen til Grummestadvannet startet trolig også før selve overvåkingen startet (i juni). Ved sammenligning av begge lokalitetene i samme periode (juni
til august) ble det fanget flere ål i Helsingør (53), men antallet er i samme størrelseorden som Grummestadvannet (30). En stor forskjell er imidlertid at fellen i Helsingør er mer effektiv og fanger dermed flere ål.

Oppgangen til Grummestadvannet samsvarer med oppgangen i Helsingør (Figur 1). Det var to migrasjon bølger, 11. juni – 3.juli og 5. august – 29. august. Toppen i Imsa var rundt 6. juli, men det skjedde ingen tilsvarende migrasjon på de to andre lokalitetene på dette tidspunktet.

En kan konkludere med at oppvandringen avål svært lik i Grummestadvannet og Helsingør, både når det hensyn på totalt antall ål og migrasjondøgn. Enheten i Grummestadsvannet er effektiv til å hjelpe åleyngel med å oppvandringen. Selv om dette kun er basert på ett års
data, kan trolig enheten brukes i langtidsovervåking av oppgangen av ål som rekrutterer til systemet.

Åleyngel

«Ålen er oppført som kritisk truet i sisteversjon av den norske rødlisten. Bestandsnedgangen er dramatisk stor i hele Europa. EU har nylig vedtatt en forordning for forvaltning av ål med mål om å få bestanden av utvandrende blankål opp til 40 % av bestanden før inngrep i vassdraget.

Norge ligger i utkanten av utbredelsesområdet, og produksjonen i Norge kan være viktig for den europeiske bestanden. I forhold til andre anadrome fiskearter har ål vært viet lite oppmerksomhet ved vannkraftutbygging. I dag bygges det mange små kraftverk både i uregulerte og tidligere regulerte vassdrag, og flere revisjonssaker vil behandles i nær framtid. Vannkraftdammer, terskler og tørrlagte elvestrekninger kan representere vandringshindre. På sin nedvandring kan ålen bli skadet eller dø dersom den følger vannet gjennom.

Vi ønsker å optimalisere vårt egenutviklede komplette oppvandringssystem (prototype) i miljøvennlige materialer. Optimaliseringen må føre til at systemet kan masseproduseres og selges ut til kunder som et standard produkt som har høy kvalitet, og som vil vare i mange år. Oppvandringssystemet må også kunne registrere og overvåke åleyngel i en bestemt tidsperiode. Da kan man følge med på hvordan fellen virker i forhold til vannføring, nedbør, osv. og tellingen vil kunne registreres i en skybasert database der tallene vil kunne bli en verdifull
statistikk.

Havforskningsinstituttet har underforstudien som ble gjennomført i 2022 og 2023 bekreftet at de ikke kjenner til noen andre som har utviklet noe lignende som oppvandringssystemet (prototypen) Vannskjæring Sør-Øst har utviklet, så dette er en nyhet for bransjen. Vi har heller ikke funnet andre som har laget noe tilsvarende. Vi vil da videreutvikle prototypen slik at den i løpet av prosjektperioden kan masseproduseres sammen med en lisens for registrering og telling av åleyngel. Alle som søker ny konsesjon av kraftselskapene, må få på plass en løsning for å få åleyngel trygt opp i vassdragene. Vannskjæring Sør-Øst er den eneste som vi vet om som kan bevise at vår prototype fungerer etter hensikten, noe som også Havforskningsinstituttet bekrefter.

Vi ønsker å øke bestanden av åleyngel iNorge og sikt relevante steder i Europa, slik at ikke ålen lenger blir rødlistet. Ål er en ettertraktet vare mange steder i verden. I første rekke er dette et prosjekt for å optimalisere prototypen til å bli et standardisert produkt, som kan masseproduseres. Målet er at bedriften kan utvikle seg slik at vi både har en tjenesteytende bedrift som yter service til kundene samtidig som
vi også får en bedrift til å utvikle et bærekraftig produkt. Hvert produkt vil da selges sammen med en lisens (abonnement) som innebærer en egenutviklet sensor som tar seg av overvåking og registrering av åleyngelen. Tallene av disse registreringene vil gå til en skybasert plattform til bruk for fremtidig statistikk. Disse tallene vil være svært verdifulle på sikt.

Bedriften ønsker å være markedsledende pået komplett oppvandringssystem for åleyngel for alle som må ha dette for å få konsesjon. Vi ønsker å være både en tjenesteytende bedrift og en bedrift som produserer egenutviklede løsninger for salg, sammen med årlige lisenser(abonnementer) som naturlig hører til. Da vil bedriften stå på flere ben og er ikke lenger så sårbar for svingninger når vi har funnet frem til hvordan standardproduktet skal produseres, vil kostnadene til materiell o.l minimeres.